Entusiastiske diskusjoner om gjenbruk av materialer og kloakk ble typisk for workshopen rundt bygging av nytt hus i Strandveien 27a.

Det var stort oppmøte under workshopen om det foreslåtte nybygget i Strandveien 27a som ble arrangert i Verkstedhallen 26. april. Om lag femti mennesker møtte opp for å bli presentert for vinnerarkitektene fra Europankonkurransen,samt å delta i gruppediskusjoner. Det var imidlertid studenter innen arkitektur og ingeniørstudier som utgjorde flertallet - kun en fjerdedel av de frammøtte var beboere. De fire arkitektene fra “Point Supreme” deltok i hver sin gruppe, som forøvrig ble ledet av Svartlamonbeboere og representanter fra Byplankontoret i kommunen. Byøkologi, næringsutvikling, organisering av leilighetene og uteområder var hovedtemaene for gruppene. Fra beboerhold ble det uttrykt ønske om at husprosjektet må ha noe å strekke seg etter, byøkologisk sett. Det ble eksempelvis foreslått at bygget bør være et pilotprosjekt innen energi og/eller gjenbruk av materialer og avfall.

Juletrær fra do-jord?

På foredragsrunden dagen etter ble det sett nærmere på ulike løsninger innen massivtre, bærende konstruksjoner, avløpsordninger og gjenbruk.Mest diskusjon og entusiasme høstet Ola Hanserud fra UMB på Ås. Hans foredrag om muligheten for, og nødvendigheten av å ta vare på næringsstoffene i svartvannet fra avløp, ble for mange en nyhet. Et pilotprosjekt for å gjenbruke og separere vått, og muligens tørt fra do, kan gjøre Svartlamon interessant som forsøksområde i byen. Blant de konkrete forslagene var etableringen av en juletreplantasje eller pileskog,ernært med jord eller gjødselvann fra kompostering av matavfall og do. Hanserud fortalte om verdens behov for å ta vare på fosfor, og at å kompostere svartvannet fra do kan være med på å tilbakeføre fosfor til jorda. På Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)på Ås forskes det på slike tema, og flere prosjekter er prøvd ut i fattige land.

Stavneblokka en mulighet

Det ble også en visning av Stavne Rebygg sitt nye produkt: StavneBlokka, en prototype av massive treelementer av gjenbruksplank. Metoden er i oppstartsfasen og Svartlamon kunne vært et riktig sted for utprøving.

Ikke egnet som passivhus

Arkitekt Tore Wiger fortalte om sitt passivhusprosjekt på Ranheim, som er under oppføring. Han mente at det foreslåtte huset i Strandveien ikke egnet seg som passivhus på grunn av utforminga. Passivhus betegner en bygningskonsept hvor man tar sikte på å redusere energibehovet, gjennom tiltak som ekstra varmeisolasjon, tetthet og varmegjenvinning. Husene krever derfor en kompakt, blokkaktig bygningsform – noe Europan-huset ikke har.

Bestemme seg

Det beboerne nå må bestemme seg for er om huset skal inneha utleieleiligheter eller innskuddsleiligheter. Dette fordi slike spørsmål vil være førende for andre løsninger i bygget. Arkitektene vil umiddelbart jobbe videre for å forbedre løsninger i huset, men trenger også å vite om svartlamonittenes ønsker for energiløsninger, materialbruk,gjenbruk o.l. Ei gruppe på rundt ti beboere og ansatte har vært engasjert i Europan-huset siden konkurransen startet, og vil følge prosessen videre. Neste steg for å finne ut om huset kan bygges blir videreutvikling av tegningene i innerforslaget, samt å skaffe penger til et forprosjekt.

 ---

Skal ikke gå utover de gamle husene

Dersom vi bestemmer oss for å bygge Europan-huset, er det en forutsetning at det ikke skal føre til at oppussing av de gamle husene på svartlamon stopper opp. Huset skal finansiere seg selv. De kommende månedene vil arbeidsgruppa for Europan få kartlagt om det er tilrådelig å bygge, og hvilke aktuelle tilskuddsordninger som finnes. Da Svartlamon ble med på Europan-konkurransen gjorde beboermøtet det klart at vi ikke forplikter oss til å bygge. Det er blitt presisert gjennom hele prosessen, både overfor pengeinnskyterne slik som Trondheim kommune, og arkitektene selv. Både på workshopen i Verkstedhallen og på framdriftsmøtet i etterkant ble det gjentatt. Det som nå skal skje er at vi må finne ut hva et slikt hus må inneholde for at vi skal gå for det, samt å regne på de økonomisk kostnadene.

Uansett om det blir bygging denne gangen eller ei, er det viktig at vi begynner å utnytte de ledige tomtene på området. Jeg tror byggeprosjekter, store som små kan være samlende dersom de blir noe vi kan stå for. Det er viktig at vi har prosjekter å jobbe med som retter fokuset opp og ut. Vi har mange spennende målsetninger for Svartlamon, og vi har mye å tjene på å knytte kontakter og på den måten spre ideene våre. Det er vel derfor de fleste bor her.

Espen Hernes